Konsekvensene ved manglende arbeidstidsregistrering

Av EasyHours | 5. april 2025

En guide til konsekvensene av manglende arbeidstidsregistrering

Tags: arbeidstidsregistrering, lovkrav, eu-regler, arbeidstid, hviletid, tidsregistrering, norsk lovgivning

Hvordan påvirker det din bedrift hvis dere utsetter eller overser kravet om arbeidstidsregistrering? I dette blogginnlegget ser vi på konsekvensene – juridiske, økonomiske og praktiske – ved manglende arbeidstidsregistrering. Siden 1. juli 2024 har alle arbeidsgivere måttet registrere medarbeidernes arbeidstid, og overtredelse av arbeidstidsloven kan medføre alt fra bøter til erstatningskrav. Vi forklarer det hele i et rolig og opplysende språk uten skremselsaksjon, gir eksempler på mulige scenarioer, og viser dere en trygg løsning som fjerner risikoen og sparer tid.

Innholdsfortegnelse

1. Bakgrunn: Nytt lovkrav pr. 1. juli 2024
2. Juridiske konsekvenser ved manglende tidsregistrering
3. Økonomiske konsekvenser for din virksomhet
4. Praktiske utfordringer uten arbeidstidsregistrering
5. Eksempler: Hva kan skje i praksis?
6. Slik kommer dere godt i gang (ressurser)
7. En trygg løsning: EasyHours fjerner risikoen

Bakgrunn: Nytt lovkrav pr. 1. juli 2024

Den 1. juli 2024 trådte en ny lov om arbeidstidsregistrering i kraft i Norge. Det betyr at alle arbeidsgivere skal ha et objektivt, pålitelig og tilgjengelig system for å registrere medarbeidernes daglige arbeidstid. Formålet med loven er å sikre overholdelse av arbeidsmiljøreglene om f.eks. daglige hvileperioder og 48-timers arbeidsukegrensen, samt å skape transparens om arbeidstiden. Kravet gjelder stort sett alle ansatte – kun få selvorganiserende toppmedarbeidere kan unntas, og det skal i så fall fremgå av kontrakten. For de fleste små og mellomstore bedrifter (SMB-er) betyr det at man må innføre en form for tidsregistrering hvis man ikke allerede har det. Les mer om de spesifikke lovkravene til arbeidstidsregistrering.

Myndighetene (f.eks. Arbeidstilsynet) fører tilsyn med at reglene overholdes. Manglende tidsregistrering i seg selv har ingen skreddersydd bøtestraff i lovteksten, men det setter virksomheten i en sårbar posisjon: Uten registrering har dere ingen dokumentasjon for at dere følger reglene. I praksis kan det føre til at man kommer til å bryte arbeidstidsreglene utilsiktet – eller at man ikke kan bevise sin uskyld hvis det blir påstått. Nedenfor gjennomgår vi de ulike konsekvensene ved å ignorere eller utsette kravet om tidsregistrering.

Juridiske konsekvenser ved manglende tidsregistrering

Overholder dere ikke lovkravet om arbeidstidsregistrering, kan det få juridiske konsekvenser. Allerede nå har Arbeidstilsynet fokus på det nye kravet, og en arbeidsgiver som ikke kan dokumentere medarbeidernes arbeidstid, risikerer sanksjoner. I første omgang kan myndighetene komme med advarsler eller pålegg – f.eks. et pålegg om å innføre et system innen en frist. Ignoreres dette, eller oppdages direkte brudd på arbeidstidsreglene (som hviletidsreglene eller 48-timers grensen), kan Arbeidstilsynet pålegge bøter. I verste fall kan de til og med kreve at virksomheten stopper driften midlertidig, inntil problemene er løst.

Ifølge arbeidsmiljølovgivningen kan overtredelse av hviletids- og arbeidstidsregler straffes med bøter og i ekstreme tilfeller fengsel (opp til 2 år) for grovere, forsettlige overtredelser. Det skal understrekes at fengselsstraffer er ytterst sjeldne og kun relevant ved svært alvorlige tilfeller – men det illustrerer at lovgiver ser alvorlig på området. Bøter er en mer nærliggende risiko: de kan variere alt etter overtredelsens omfang og virksomhetens størrelse. I saker om brudd på hviletidsreglene opererer Arbeidstilsynet med standardbøter, hvor grunnbeløpet typisk er ca. 20.000–45.000 kr per overtredelse. Har flere medarbeidere vært berørt, eller er det skjerpende omstendigheter, kan bøtenivået eskalere ytterligere – potensielt løpe opp i svært store beløp. I særlig alvorlige tilfeller med mange gjentatte overtredelser kunne de samlede bøtene i teorien nå millioner av kroner, selv om de færreste SMB-er forhåpentligvis aldri kommer i nærheten av det nivået.

En annen juridisk konsekvens er erstatningsansvar overfor de ansatte. Arbeidsmiljø- og arbeidstidsreglene gir ansatte rett til godtgjørelse hvis reglene brytes. Hvis en ansatt kan påvise (eller bare påstår) å ha arbeidet over den lovlige grensen, og dere ikke kan motbevise det på grunn av manglende registrering, kan retten tilkjenne den ansatte en godtgjørelse. Typisk ligger slike godtgjørelser i størrelsesordenen 25.000–50.000 kr. per ansatt, alt etter overtredelsens grovhet. Et eksempel: I en konkret sak om 48-timers regelen måtte en arbeidsgiver betale 25.000 kr. til en ansatt som hadde arbeidet for mange timer over en 4-måneders periode. Som arbeidsgiver har man plikt til å sørge for at hver ansatt ikke overskrider disse grensene, så hvis det skjer, er det arbeidsgiveren som hefter. Uten et pålitelig tidsregistreringssystem kan det være umulig å dokumentere overholdelse av reglene – og da står man juridisk sett svært svakt.

Økonomiske konsekvenser for din virksomhet

Når loven ikke overholdes, rammer det også bunnlinjen. Økonomiske konsekvenser ved manglende tidsregistrering henger tett sammen med de juridiske: Bøter fra myndighetene og godtgjørelser/erstatninger til ansatte skal betales av virksomheten og kan bli en kostbar affære. Selv mindre bøter (f.eks. 20-50.000 kr.) kan merkes for en liten virksomhet, og hvis flere ansatte er berørt, kan beløpene løpe løpsk. I tillegg til selve boten kommer potensielle saksomkostninger – tid og penger brukt på å håndtere pålegg, rettssaker eller forhandlinger med fagforeninger. Ressurser som kunne vært brukt bedre i virksomheten, bindes i stedet i brannslukking.

Manglende arbeidstidsregistrering kan også indirekte føre til økonomiske tap. Har dere ikke kontroll på timene, risikerer dere feil i lønnsutbetalinger – f.eks. at det utbetales for lite i overtid (noe som kan føre til krav om etterbetaling senere), eller at dere betaler for mye fordi ingen har oversikt. Begge deler er dyrt i lengden. I tillegg kan fravær av et godt system gjøre det vanskeligere å optimalisere arbeidsgang og utnytte de ansattes tid effektivt. Uten data på arbeidstid mister ledelsen et viktig grunnlag for å planlegge ressursene optimalt, noe som kan ramme produktiviteten.

Til slutt bør man ikke undervurdere de myke økonomiske konsekvensene som tap av omdømme. Hvis en bedrift gjentatte ganger overtrer arbeidstidsregler eller blir kjent for ikke å ta vare på de ansattes arbeidsmiljø, kan det skade merkevaren og gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg både kunder og talent. I bransjer med høy fagforeningsdekkning kan manglende registrering også føre til flere tvister med fagforeningene, noe som ofte ender med dyre forlik eller rettssaker. Alt i alt kan en "spareøvelse" ved å utsette tidsregistrering vise seg å bli virkelig dyr når man regner med alle følgekostnadene.

Praktiske utfordringer uten arbeidstidsregistrering

Utover lovens lange arm og økonomien er det en rekke praktiske konsekvenser ved ikke å få implementert tidsregistrering. Først og fremst står man uten dokumentasjon for de ansattes arbeidstider. Det høres kanskje abstrakt ut, men tenk på situasjoner hvor dokumentasjon er avgjørende: for eksempel hvis en ansatt kommer til skade på jobben. I en yrkesskade-sak kan det være viktig å kunne fremvise når og hvor lenge vedkommende har jobbet, både av hensyn til forsikringer og for å avgjøre om arbeidsmiljøregler (som hviletid) har blitt overholdt frem til ulykken. Har dere ingen registreringer, står dere dårlig stilt med å bevise at dere ikke har presset den ansatte utover rimelige grenser. Mangelfull dokumentasjon kan dermed forverre sakens utfall for bedriften eller forsinke saksbehandlingen.

Et annet praktisk problem er at uten et system risikerer dere interne uoverensstemmelser og usikkerhet. Ansatte kan bli i tvil om hvordan de skal registrere tiden sin – eller om de i det hele tatt får riktig lønn for overtid. Det kan skape frustrasjon og mistillit hvis det ikke er klare linjer. Små misforståelser om arbeidstid kan vokse seg store uten et felles referansepunkt. For eksempel kan en ansatt mene å ha jobbet mer enn avtalt, mens ledelsen kanskje ikke er klar over det – uten registrering ender en slik situasjon lett i en konflikt eller utilfredshet som kunne vært unngått.

I tillegg kan manglende tidsregistrering gi driftsmessige utfordringer i hverdagen. Planlegging av bemanning, ferie, overtid m.m. blir mer tungvint uten et samlet system. Dere sløser tid på manuelle oppgaver, fordi dere ikke har noen automatisk måte å samle inn data på. Det kan være fristende å fortsette med "som vi pleier" og tenke at det nok går – men ofte ender man opp med å bruke mer tid på å rote med timesedler, Excel-ark eller etterrasjonalisering, enn det ville tatt å få et smart system opp og gå. Med andre ord: Uten et tidsregistreringssystem løper dere en risiko for både rot og sløsing med tid i administrasjonen, noe som er en praktisk hemsko for en effektiv arbeidsdag.

Eksempler: Hva kan skje i praksis?

La oss se på noen konkrete scenarioer som illustrerer konsekvensene ved ikke å overholde arbeidstidsreglene og kravet om registrering:

• Bot og pålegg fra myndighetene: Forestill deg at Arbeidstilsynet kommer på besøk. Dere har ikke et system, og det oppdages at flere ansatte arbeider uten å få registrert tiden sin. Myndigheten kan f.eks. gi et pålegg om straks å innføre tidsregistrering og samtidig utstede en bot for overtredelse av arbeidstidsreglene. Botnivået avhenger av forholdene, men selv en mindre førstegangsforseelse kan koste f.eks. 20-30.000 kr i bot. Hvis dere retter opp raskt, slipper dere kanskje unna med bare pålegg og veiledning – men det er fortsatt en stressende og forstyrrende opplevelse som lett kunne vært unngått.

• Erstatningskrav fra ansatt (48-timers regelen): En ansatt har hatt travelt og påstår etter noen måneder at han ofte har arbeidet mer enn 48 timer i uken i gjennomsnitt. Fordi det ikke er systematisk registrering hos dere, kan dere ikke fremvise presise timesedler. Den ansatte henvender seg til sin fagforening, som hjelper med å reise krav om godtgjørelse for overtredelse av 48-timers regelen. I en slik tvist vil retten typisk ta den ansattes ord for god fisk, hvis virksomheten mangler dokumentasjon. Det kan ende med at dere må betale 25.000 kr til den ansatte i godtgjørelse for den perioden dere ikke kan dokumentere. Samtidig får dere beskjed om å etablere et system, slik at det ikke gjentar seg. Uansett er 25.000 kr et betydelig beløp – og pengene kunne antagelig ha finansiert et tidsregistreringssystem mange ganger over.

• Dårlig sak ved arbeidsulykke: En uheldig dag skjer det en arbeidsulykke på verkstedet deres, hvor en medarbeider kommer alvorlig til skade sent på ettermiddagen. Arbeidstilsynet og forsikringsselskapet undersøker saken. De ber om dokumentasjon for den skaddes arbeidstid frem til ulykken, bl.a. for å se om 11-timers regelen om hvile er overholdt det foregående døgnet. Siden dere ikke har ført arbeidstidsregistrering, kan dere ikke fremvise dokumentasjon. Det viser seg senere at medarbeideren hadde arbeidet til sent kveldsskift dagen før og møtte tidlig igjen – muligens i strid med hviletidsreglene. Mangelen på data gjør det vanskelig å avkrefte, og det kan medføre en skjerpet vurdering av deres ansvar. I verste fall kan forsikringsselskapet redusere erstatningen eller Arbeidstilsynet gi en ekstra bot for brudd på hviletidsreglene, i tillegg til den triste situasjonen det allerede er. Hadde dere hatt en ordentlig registrering, kunne dere enten ha forhindret bruddet – eller dokumentert at dere faktisk overholdt reglene.

• Administrativt kaos og bortkastet tid: I en travel mindre bedrift uten tidsregistrering prøver dere å holde oversikt over arbeidstid via tillit og hjemmelagde løsninger. Over tid har forskjellige medarbeidere forskjellige avtaler: noen sender timer på e-post, andre skriver dem ned på papir. Da en senior medarbeider går på ferie, oppdager dere at ingen har fått registrert de ekstra timene hun la ned før ferien. Dere må bruke en hel dag på å rekonstruere timeplanen hennes ved å grave i gamle kalendere og prosjektnotater. Samtidig er en annen medarbeider misfornøyd fordi han mener ikke å ha fått korrekt overtidsbetaling for forrige måned. Alt dette fører til stress og ekstra arbeid for ledelsen. Det er et eksempel på hvordan manglende system sparer tid her-og-nå, men koster tid og hodepine senere. Et digitalt system ville ha gitt en felles oversikt og eliminert disse usikkerhetene.

Disse scenariene illustrerer at konsekvensene både kan ramme juridisk, økonomisk og praktisk. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å unngå å havne i slike situasjoner. Nøkkelen er å komme i gang med arbeidstidsregistrering på en smart måte – og gjerne før det brenner på.

Slik kommer dere godt i gang (ressurser)

Det positive er at løsningen på ovennevnte utfordringer er enkel: Få etablert en pålitelig tidsregistrering og en klar policy rundt det. Hvis dere er usikre på hvordan dere griper det an, finnes det hjelp å få. Her er noen ressurser og tips for å komme godt fra start:

• Få kontroll på reglene: Start med å lese opp på det viktigste rundt lovkravet. Vi har samlet de typiske spørsmålene og svarene i vår FAQ om arbeidstidsregistrering – her finner dere info om hvem som er omfattet, hva som skal registreres, og hvordan dere oppbevarer data m.m. Se også vår guide til lovpålagt tidsregistrering for et komplett overblikk. Jo bedre dere forstår reglene, desto tryggere kan dere navigere i dem.

• Kom godt i gang-guide: Det trenger ikke være vanskelig å innføre tidsregistrering. Les vår guide Slik kommer dere i gang med tidsregistrering, som steg for steg forklarer hvordan dere implementerer et system på arbeidsplassen deres. Guiden dekker alt fra valg av løsning, involvering av medarbeidere, til hvordan dere lager en enkel tidsregistreringspolicy for bedriften. Med en plan i hånden unngår dere overraskelser.

• Velg det rette systemet: Det finnes mange måter å registrere tid på – fra enkle regneark til avanserte digitale systemer. Valget avhenger av deres behov. I blogginnlegget Slik velger dere det riktige tidsregistreringssystemet gjennomgår vi fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Vurder faktorer som brukervennlighet, mulighet for integrasjon med lønnssystem, mobil-app til medarbeiderne osv. Et godt system skal gjøre det enkelt for alle å registrere tid løpende, slik at det ikke blir en byrde i hverdagen.

• Involver de ansatte: Husk å informere og utdanne deres ansatte når dere ruller ut tidsregistrering. Gjør det klart at formålet ikke er kontroll for kontrollens skyld, men at det er et lovkrav og en sikring av deres rettigheter (som det jo også er). Ta gjerne en dialog om hvordan tidsregistreringen kan gi alle et bedre overblikk over arbeidstid og sikre f.eks. korrekt overtidsbetaling. Når de ansatte forstår meningen og føler seg hørt, glir implementeringen lettere.

Ved å benytte ovennevnte ressurser og råd kan dere relativt raskt få kontroll på tidsregistreringen. Mange bedrifter er allerede i gang – og jo før dere kommer med på vogna, jo mer forebygger dere risikoen for de uheldige konsekvensene vi beskrev tidligere.

En trygg løsning: EasyHours fjerner risikoen

Til slutt er det verdt å nevne at dere ikke trenger å stå alene med oppgaven. EasyHours er skapt nettopp for å hjelpe bedrifter som deres trygt gjennom denne omstillingen. EasyHours.no tilbyr en brukervennlig tidsregistreringsapp som oppfyller alle lovkravene automatisk. Med EasyHours kan de ansatte enkelt registrere sin arbeidstid via datamaskin eller smarttelefon, og dere som arbeidsgiver får et komplett overblikk. Systemet sender til og med advarsler hvis noen er i ferd med å overskride hviletids- eller 48-timers reglene, slik at dere kan gripe inn i tide og forbli på riktig side av loven – uten stress og uten å måtte holde øye manuelt.

Ved å velge en løsning som EasyHours fjerner dere risikoen for bøter og juridiske problemer. Dere sparer også tid i administrasjonen: ingen flere manuelle inntastinger i Excel eller glemte lapper. Alt blir registrert automatisk og sikkert lagret i skyen i de påkrevde 5 årene, klar til dokumentasjon hvis det noen gang skulle bli nødvendig. Samtidig får dere verdifulle data dere kan bruke til å optimalisere driften og sikre dere at de ansattes tid brukes riktig. Det gir ro i magen for både ledelse og ansatte.

Call-to-action: Er dere klare til å gjøre arbeidstidsregistrering enkelt og bekymringsfritt? La EasyHours hjelpe dere godt i gang. Besøg EasyHours.no for å lese mer og få en gratis prøveperiode. Dere er også velkommen til å kontakte oss for en uforpliktende samtale – vi står klare til å veilede og sørge for at dere kommer trygt i mål med den nye tidsregistreringsloven. Med EasyHours som partner kan dere trygt fokusere på det dere er best til, vel vitende om at arbeidstiden blir registrert korrekt, og at dere overholder loven til punkt og prikke. Gjør det enkelt for dere selv – og kom i gang med EasyHours i dag!